Oppsummering

Semesteret med digital kultur har vært spennende, spesielt med kunnskap om de ulike teoriene innad ulike temaer. Det har vært veldig lærerikt å blogg samtidig med undervisninger vi har hatt. Emnets plan utover halvåret var godt lagt opp og undervisningene var lærerike med henvisninger til eksterne linker.

I Mitt første blogg kan du høre en interessant intervju av McLuhan som forklarer seg selv første blogg handlet om Marshall McLuhan og drøfting rundt hans berømte sitat “Medium is the message”. Kort sagt betyr dette at mediene dikterer formen på vår tankeverden. Marshall McLuhan var den som styrket denne tankeretningen fra 60-tallet og utover. Dette fordi, den forklarer nemlig hvordan vår tankeverden blir diktert avhengig av medienes struktur og form.

Her kan du høre en interessant intervju av McLuhan som forklarer seg selv. Skulle jeg sitere det viktigste som jeg tror er også aktuelt for dagens samfunn, er det: You can’t have a point of view in the electric age. You can’t have a static fixed position.  It’s impossible to have any point of view, and have it mean anything at all. You have to be in everything at once, whether you like it or not. You have to be participating in everything going on at the same time.

I mitt andre blogg snakker jeg rundt cyberspace. Cyberspace ses heller som en virtuell verden, altså er den heller som en illusjon (ikke fysisk). For eksempel lagringsmidler harddisker, minnebrikker, kamera kort, CD’er og DVD’er er ikke de fysiske objektene som representerer den digitale verden. Det er noe artig med begrepet Cyberspace. Vi mennesker har ikke nok av forklaringer, men vi elsker å se for oss ting i hodet som bilder. Det gjør alt mye bedre for å forstå den kompliserte dataverdenen. Opprinnelsen til begrepet ”cyberspace” finner vi i William Gibsons roman Neuromancer. 

Cyberspace har blitt forklart på flere måter:

“Cyberspace. A consensual hallucination experienced daily by billions of legitimate operators, in every nation, by children being taught mathematical concepts…”

I Warriors of Net har man forsøkt å lage en digital forestilling for å forstå hvordan Internett fungerer. Det blir dermed lettere å forstå hvordan Internett trafikken blir stoppet (uheldigvis ikke kommer inn på en webside), og hva som skjer når du klikker på en link.

“A graphical representation of data abstracted from the banks of every computer in the human system.”

“Unthinkable complexity. Lines of light ranged in the non-space of the mind, clusters and
constellations of data. Like city lights, receding…”

I mitt tredje blogg opplyser jeg litt rundt hypertekster. Det er noe vi ser hver dag, altså http står for hypertext transfer protocol.Hypertekster er ett system bygd opp av tegn som er koder. Vi ser dem i form av linker i dag på internett. Hypertext ble utviklet ut i fra tendenser av å lagre en massiv mengde av informasjon og data. Den fungerer nærmest som arkiver, bare at det er lettere å nå frem gjennom linker. History of the Internet forteller mer enn bare historien, men er også fascinerende med enkel og kreativ animasjon av systemet og historien.

I  mitt fjerde blogg reflekterte jeg rundt spørsmål som hva er nye medier? hvem er det nytt for? og på hvilken måte er det nytt? Det finnes ulike teorier på disse spørsmålene rundt nye medier. Generelt sett kan vi tenke oss at nye medier referer til ny teknologi. Som kjent, blir lister over ny teknologi fort gamle og utdaterte.

Francis Bacon påpekte tre forhold som hadde vært grunnleggende forutsetninger for den tiden han levde i: trykkekunsten (litteratur), kruttet (krig) og magneten (navigasjon).

For oss i dag er det heller interessant å se nærmere på Terry Flews tre C’er som springer ut fra den fjerde C’en “convergence”:
- Computing and information technology
- Communications networks
- Content (digitised media and information)

Er det noen tvil om hvor digitalisert verden stadig blir, er det verdt å se denne informative videoen om utviklingen av medielandskapet basert på fakta og statistikk.

Mitt femte blogg gitt ut på virtuell verden og demokrati. Virtuell betyr den ikke-fysiske verdenen. Med virtuelle felleskapet kommer også andre plattformer for studentenes, universitets, og forskernes online møteplasser osv. Men i blogg innlegget fokuserte jeg på individuelle personers interesser, forum og meningsveksling på Internett. Man kan si at demokratiet praktiseres i større grad med Internett og det digitale verden. Det gir brukerne mulighet for kommunikasjon og sosial omgang for mennesker som er isolert eller føler seg ensomme. Det gir mulighet til å diskutere temaer med andre som er opptatt av det samme, fremfor å diskutere med de som kun er i nærheten.

Men hvor går grensen til den virtuelle verdenen, og dersom den gir oss frihet til å uttrykke, hvor går grensen til at andre eksperter kan trenge inn på våre aktiviteter og identifisere oss? Er det ekte demokrati? Det er interessant å se hvordan alt dette er problematisert i ett land som U.S.A. I denne videoen snakker aktivisten Richard Stallman og forfatteren av GNU General Public License om hvor kontrollert Internett og privat datamaskinene egentlig er, og hvor lite kjennskap folket har til dette fenomenet. Legg også merke til alle kommentarer under. En annen eksempel av fordelen ved hvordan Internett er med på realisere demokrati i større form er Al Jazeera sine direkte sendinger. I en av sine nyhetsinnslag avslører de hvem som stod bak sperringen av Internett i Egypt.

Andre temaer som ble tatt opp på bloggen min var om Internett og massivitet. At Internett utvider ytringsfrihet er sant dersom vi ser nærmere på innholdet på Internett. Det slippes til fleste synspunkter. Men desto mer ytringer blir tilføyet, desto vanskeligere blir det å bli hørt og fremhevet.
Men hvilken rolle spiller informasjonsteknologien i det som kalles globaliseringen?
Castells mener at for første gang i historien er den menneskelige tanke blitt en direkte produktivkraft, og ikke bare et viktig element i produksjonssystemet.

I sin forskningsrapport publisert i 1999 begynner Castells med en sammendrag som lyder slik:

“For the first time in history the entire planet is capitalist. Even the few remaining command economies are surviving or developing through their linkages to global, capitalist markets. Yet this is a brand of capitalism that is at the same time very old and fundamentally new. It is old because it appeals to relentless competition in the pursuit of profit, and because individual satisfaction (deferred or immediate) is its driving engine. But it is fundamentally new because it is tooled by new information and communication technologies that are at the root of new productivity sources, new organizational forms, and the construction of a global economy.”

Temaet om digital spill handler stort sett om avhengighet. Hva slags betydning spill har kan være alt fra underholdning til undervisning og læring. Dataspill har blitt studert fra en rekke ulike perspektiver: “computer science”, medisinsk og psykologisk påvirkning osv. Andre skaper spill basert på psykologiske ønsker hos det fysiske mennesket eller ut i fra våre kommersielle idoler. Med dette vil jeg eksempel på spillet Grand Theft Auto – som har vært en stor suksess i mange år. Den ekstreme avhengighet er på grunn av fornøyelsen man får av å fullføre oppdragene og økende stilling. Her forklares også linken mellom spill og vold.

Folkejournalistikkvar min favoritt tema.

Dette feltet har fått mange navn som folkejournalistikk, grasrotjournalistikk, borgerjournalistikk. På engelsk kjenner vi dette best som civil Journalism, citizen journalism eller street journalism.

Her er det en Youtube video som viser de ulike måtene folkejournalistikk blir definert som. Jeg synes at definisjon på folkejournalistikk er veldig godt forklar I New Media: An Introduction (Flew 2002):

“Citizen journalism is based on act of a citizen, or group of citizens, playing an active role in the process of collecting, reporting, analyzing and disseminating news and information. The intent of this participation is to provide independent, reliable, accurate, wide-ranging and relevant information that a democracy. “

Tags: citizen journalism, cyberspace, digital spill, diigital kultur, folkejournalistikk, hypertekster, journalistikk, oppsummering, virtuell verden

Datalagringsdirektivet, en trussel mot personvern?

Et av de interessante teamene som ble presentert i klassen, var Datalagringsdirektivet og personvern. Temaet ble presentert av Ida og Anne. Deres problemstilling var følgende: er datalagringsdirektivet en trussel mot personvernet?

Reaksjonene ble harde når dette forslaget ble lagt frem, og spesielt godtatt av Arbeiderpartiet også. Det folk er lite opplyst om er nemlig lagringsprosessen, altså hva som lagres. I presentasjonene kommer dette frem: trafikk data for e-post, trafikkdata for telefoni, internett-tilgang, identiteter og lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon. Det er viktig å legge merke til at data som røper innholdet i kommunikasjonen, skal ikke lagres. På Youtube ligger det en veldig nyttig video som forklarer hva slags data vil bli lagret.
Personopplysninger blir sjeldent brukt av DLD. På heter det: personvern handler om at opplysninger om oss har en ekstra beskyttelse, slik at det skal være en grense for hvor nær inn på oss andre skal få lov til å komme, dersom vi ikke ønsker det selv.

På websiden til Datatilsynet nevnes det også at peronvernundersøkelsen i 2005 viser at nordmenns holdning til kontroll og kameraovervåking er under endring: det er aksept for kontroll og overvåking om hensikten er å bekjempe kriminalitet. Det er stor tiltro til at personopplysninger og sensitiv informasjon som vi gir fra oss, blir behandlet på betryggende måte.

I alt er personvernet er nært knyttet til enkeltindividers muligheter for privatliv, selvbestemmelse og selvutfoldelse. Det betyr fortsatt at det er ett viss angrep på personvern ut i fra all data som lagres, selv om det ikke er fokus på innholdet, men heller trafikken rundt data, lokalisering og tid. Da oppstår spørsmål om hvor vidt en kan vurdere individets handlinger mistenkelig, eller uskyldig. Det kan fort oppstå misforståelser. En person kan ha befant seg på en fest, hvor det kan ha gått galt, uten at personen er innblandet i noen som helst kriminelle handlinger. Det kan både bli lett å mistenke uskyldige individer, eller kan de ha veldig rett!

Tross alt sies det at “Uten Datalagrinsdirektivet vil Norge bli mer utsatt for terror. Lagring av trafikkdata er en avgjørende del av vårt forebyggende arbeid.” 

Dette ble uttalt av PST-sjef, Janne Kristiansen.

Hvis vi skal være noe kritisk, kan vi se nærmere på saken om ulovlig overvåking på norsk jord (link), hvor altså justisminister og PST ble grillet på banen. Flere ganger har det blitt henvist at PST er de som hadde mest anelse om denne ulovlige aktiviteten. Og de har varslet USA flere ganger. TV2 forklarer også at deres kilder er hemmelige, men det gir oss lite grunn til å tvile på disse kildene, er de riktige eller ikke:

“Kilder i PST sier at de ved noen anledninger har antydet overfor USA at dette ikke er i tråd med norsk lov og at det kun er norsk politi som skal drive politioperativt arbeid på norsk jord. Men offisielt vil ikke PST si mye om saken.”

Dette bekrefter jo at noe alvorlig har foregått bak ryggen på norske borgere. Da oppstår spørsmål som, har denne type datalagringen blitt innført for å beskytte PST og myndighetenes ‘ikke så akseptabelt’ aktiviteter, eller er dette for vanlige norske borgere? Hvor stor sannsynlig er det for Norge å bli utsatt for terror egentlig? En kritiker og politisk opplyst person vil som regel trekke tråd som gjort over og stille slike kritiske spørsmål.
Anne og Ida trakk en konklusjon ut i fra lagrinsprosessen, og uttalelsen fra PST-sjef, Jon Bing og Gisle Hannemyr: Ja, datalagringsdirektivet er en trussel mot personvernet, – men en nødvendighet!
Her er det en ‘både og-konklusjon’. Vi vet fra før av at teleoperatørene lagrer data allerede til fakturering, altså informasjon som når du ringte, hvem du ringte og hvor du var.

Men det er viktig å legge merke til hva data skal brukes for, og hvilke konsekvenser det kan ha for enkelte individer. Om jeg skulle vektlegge for og i mot argumenter, tror jeg det er tungere på mot-siden.

Tags: Datalagringsdirektivet, demokrati, DLD, Janne Kristiansen, norge, Overvåking, Peronvern

Folkejournalistikk

Dette feltet har fått mange navn som folkejournalistikk, grasrotjournalistikk, borgerjournalistikk. På engelsk kjenner vi dette best som civil Journalism, citizen journalism eller street journalism.

Her er det en Youtube video som viser de ulike måtene folkejournalistikk blir definert som. Jeg synes at definisjon på folkejournalistikk er veldig godt forklar I New Media: An Introduction (Flew 2002):

“Citizen journalism is based on act of a citizen, or group of citizens, playing an active role in the process of collecting, reporting, analyzing and disseminating news and information. The intent of this participation is to provide independent, reliable, accurate, wide-ranging and relevant information that a democracy. “

Diskusjonen i dag dreier stort sett om folkejournalistikk vil ta over profesjonsjournalistikken.  Om vi sammenlikner vanlig journalistikk med folkejournalistikken er det mange store forskjeller å se. Profesjonsjournalister bruker media som oppslagstavle. Der er publikum forbrukere eller kjøpere av nyheter og politikk er som tilskuersport. Journalistene peker ut offer, vinnere og tapere. De gransker makta og har sprengkraft som er sensasjonelle og ekstreme. Mens folkejournalistikken har media som arena for samtale og ser publikum som medborgere. Folkejournalister ser på politikk som alles ansvar og undersøker hvordan folk løser problemene sine. De overfører makt og har indre spenninger som sin sprengkraft.

Vanlig journalistikk har mye bruk av polarisering og konflikt orientert dramaturgi. Det er stor tendens av å stille grupper mot hverandre, og intervjuer helst folk en og en. Mens folkejournalistikk har stor høyt ambivalens, altså indre motsetninger hvor noe samtidig tiltrekker og frastøter. De leter etter det som forender og bruker gruppesamtaler.

Til tross for disse store forskjellene, er det for lett å si at tradisjonelle journalistikken vil hviskes ut. Jeg vil heller tro at folkejournalistikken får en god del makt og tillit. Dette legger heller press på profesjonelle journalistikken. Folkejournalistikken er mer eller mindre avhengig av mainstream journalistikken for å kunne fremme sakene sine overfor større publikum. Folkejournalistikken er i stor grad av å endre den profesjonelle journalistikken. Forhåpentligvis vil sannheten selge i større grad enn konflikt orienterte nyheter.

Det er mye bruk av folkejournalistikk av de store nyhetleverandørene som CNN sin iReport og Al Jazeera har lansert egen portal for folkejournalistikk basert på øyevitnere.
På tv kanalene til CNN og Al Jazeera er det aktiv bruk av henvisning til sosiale websider som Twitter, der det foregår en form for mikro blogging. Det er forbrukere fra hele verden som deltar i dette. Ellers er det henvisning til personlige bloggere fra de ulike konflikt områdene som rapporterer gjennom sine blogg-websider.

Tags: AlJazeera, civil journalism, folkejournalistikk, iReport, new media, Portal, profesjonsjournalistikk, terry flew

Digital spill

Hva slags betydning spill har kan være alt fra underholdning til undervisning og læring. Dataspill har blitt studert fra en rekke ulike perspektiver: “computer science”, medisinsk og psykologisk påvirkning osv. Andre skaper spill basert på psykologiske ønsker hos det fysiske mennesket eller ut i fra våre kommersielle idoler. Mens på den andre siden finnes det barnevennlige spill for læring. Uansett dominerte først Mario på slutten av 1980 som kom med Nintendo og var først noe for yngre gruppe av ungdommer og barn. Digital spill har blitt interessant først med dets stadige utvikling av det tekniske og grafiske, men også dets konsekvenser har ført til interessante studier.

Computerbaserte spill dominerer mer fra 1990-tallet hvor Wolfenstein ble trendsettende for utviklingen av 3D, hvor det ble mer av voksne spill. Sony ble dominerende hardwaree-indsutrien med Playstation som stod i sterk konkurranse med Nintendo Game Cube og Microsoft Xbox.
World of Warcraft ble den store hiten sent på 2000-tall, dermed Xbox og Playstation3 orienterer seg mot onlinemarkedet.
Temaer som oppstår rundt spillkulturen er som isolasjon og avhengiget, vold (moralsk panikk), identitet (avatar) og representasjon av kjønn (viderefører eksisterende stereotypier). Og nyere statistikk viser at mellom 40-50% av spillerne er kvinner. Noen distinktive trekk ved digital spill er brukerinteraktivitet, et virtuelt miljø, sosial interaksjon innenfor et spill, muligheten for deltakerne til å bli medprodusenter av innhold. Til sammen peke disse mot et mer produktivt forhold mellom spillerne og “teksten” enn hva som er karakteristisk for ander medier.

I tidligere datspillstudier var diskusjonen om spill er fortellinger eller ikke fremtredende. Narratologistene betraktet spill som en fremvoksende former for historiefortelling. På den måten syns jeg også at spill er med på å påvirke vår virkelighetsoppfatning av verden og vår selvtillit. Med dette vil jeg eksempel på spillet Grand Theft Auto – som har vært en stor suksess i mange år. Den ekstreme avhengighet er på grunn av fornøyelsen man får av å fullføre oppdragene og økende stilling.
Her forklares også linken mellom spill og vold.

Tags: digital spill, leksjon 2 Torsdag, uke 6

Internett og massivitet

At Internett utvider ytringsfrihet er sant dersom vi ser nærmere på innholdet på Internett. Det slippes til fleste synspunkter. Men desto mer ytringer blir tilføyet, desto vanskeligere blir det å bli hørt og fremhevet. Tradisjonelle massemedier utelukker mange, men ytringer på nettet får først bred oppmerksomhet når de fanges opp av massemediene.
Personvernet er beskyttet i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, men den tekniske utviklingen og markedskapitalismen presser rammene for personvernet. Det er for eksempel overvåking av nettbruk og flere operativsystemer har inne bygget programvare som overvåker bruken av egen maskin. World Trade Center-tragedien (9/11) har gitt myndighetene og flere land større fullmakter til å overvåke privat informasjon, og det veies opp mot befolkningens behov for beskyttelse fra datakriminalitet og terrorisme.

Sammen med internett kommer også nettverkssamfunn (informasjonalisme). Informasjon er i en konstant bevegelse og utløser stadig nye innovasjoner, og derpå teknologiske, sosiale og økonomiske endringer. Som for eksempel er det i dag store endringer i organisasjoner og hvordan de fungerer i dag. De kalles nå nettverksorganisasjoner som medfører en kompleks organisasjonsmodell som stiller store krav til informasjonshåndteringen. Man kan derfor tro at nettverksorganisasjon som innovasjonsfremmende, mens en byråkratisk organisasjon antas å hindre nytenkning og omstillingsevne. Informasjonalisme er derfor en underliggende faktor for den nye samfunnsstrukturen, som den spanske sosiologen Manuel Castells kaller nettverkssamfunn.

Men hvilken rolle spiller informasjonsteknologien i det som kalles globaliseringen?
Castells mener at for første gang i historien er den menneskelige tanke blitt en direkte produktivkraft, og ikke bare et viktig element i produksjonssystemet.

I sin forskningsrapport publisert i 1999 begynner Castells med en sammendrag som lyder slik:

“For the first time in history the entire planet is capitalist. Even the few remaining command economies are surviving or developing through their linkages to global, capitalist markets. Yet this is a brand of capitalism that is at the same time very old and fundamentally new. It is old because it appeals to relentless competition in the pursuit of profit, and because individual satisfaction (deferred or immediate) is its driving engine. But it is fundamentally new because it is tooled by new information and communication technologies that are at the root of new productivity sources, new organizational forms, and the construction of a global economy.”

 

 

Tags: Castells, Digital Kultur, informasjonalisme, internett, Mobilitet, UKE 6 Onsdag 2011, ytringsfrihet

Virtuell verden, ekte demokrati?

Virtuell betyr den ikke-fysiske verdenen. Med virtuelle felleskapet kommer også andre plattformer for studentenes, universitets, og forskernes online møteplasser osv. Men jeg skal fokusere på individuelle personers interesser, forum og meningsveksling på Internett. Virtuelle felleskapet kom hovedsakelig med Internett. Det betyr at det ble mulig for flere store mengder å samle seg på ett møteplass online og kommunisere. Det som er nytt med dette er at det er at online møteplass er først og fremst basert på skriftlig kommunikasjon og forbrukere kan være anonyme når de først kommer inn i området. Det betyr også at man kan si sine meninger uten å bry seg at noen kan identifisere deg. Dette kan ha følger av at folk i dag er mer ekte med sine meninger på Internett, enn i realiteten. Det var nemlig en omvendt tro på dette før. Det ble sagt at en holdt sin ekte identitet og “seg selv” skjult for andre, mens i dag er det tro på at individene i samfunnet er mer åpen og ekte på Internett, og at en slik virtuell interaksjon gir oss en rekke muligheter.

Man kan si at demokratiet praktiseres i større grad med Internett og det digitale verden. Det gir brukerne mulighet for kommunikasjon og sosial omgang for mennesker som er isolert eller føler seg ensomme. Det gir mulighet til å diskutere temaer med andre som er opptatt av det samme, fremfor å diskutere med de som kun er i nærheten. Det gir mulighet til å få svar på spørsmål som ikke enkelte kan finnes i skriftlige medier, og til å besvare og opptre som ekspert på det man kan. Det gir større frihet til å uttrykke seg som man selv vil. Det gir anledning til å eksperimentere med identitet fordi man kan være både intim og anonym. Det gir anledning til å fungere i et sosialt miljø som man i større grad behersker, og eventuelt straks kan trekke seg ut av. Det gir derfor inntrykk av mer kontroll. Man har nemlig mer tenke tid før man svarer, man er ikke forpliktet til å svare eller kommunisere umiddelbart.

Facebook er ett godt eksempel på hvor opptatt folk er på vise seg frem som de ønsker. Med en profil med muligheter for legge til sine interesser, hobbyer, aktiviteter, jobb, videoer, notater, linker og bilder, kommer også frem hva slags individer hver enkelt av oss er. Før var det stor tendens av å ikke avsløre seg selv på Internett, og man laget derfor andre typer brukernavn, mens Facebook har økt behovet av å oppgi full navn som gir ett inntrykk av hvor seriøs person du er. På Facebook, ved å være med på grupper og markere seg inn på arrangementer gir man uttrykk for hva man er opptatt av. Dette skjer først og fremst foran ett større publikum dersom man har mange venner og et større sosialt nettverk på sin Facebook. Folk kjenner deg raskere gjennom Facebook, enn i virkeligheten.
‘
Man kan tro at dette skaper mer individualisme. Men virtuelle verden skapt gjennom Internett skaper ikke individualisme, men gir individer mulighet til å spille ut sine interesser og møte folk som er har like interesser som deg, og lik personlighet som deg.
Man kan si at Internett gir en form for direkte demokrati, fordi teknologien skulle gi den enkelte velger større makt, på bekostning av politikerne. Enkelt individet har mer kontroll over tilgang til informasjon og sine egne diskusjoner, dermed øker også kunnskapen på basis av hvert enkeltes valg. Enorme tilgangen har også gjort den enkelte mer interessert i politiske spørsmål.
Men hvor går grensen til den virtuelle verdenen, og dersom den gir oss frihet til å uttrykke, hvor går grensen til at andre eksperter kan trenge inn på våre aktiviteter og identifisere oss? Er det ekte demokrati? Det er interessant å se hvordan alt dette er problematisert i ett land som U.S.A. I denne videoen snakker aktivisten Richard Stallman og forfatteren av GNU General Public License om hvor kontrollert Internett og privat datamaskinene egentlig er, og hvor lite kjennskap folket har til dette fenomenet. Legg også merke til alle kommentarer under.

En annen eksempel av fordelen ved hvordan Internett er med på realisere demokrati i større form er Al Jazeera sine direkte sendinger. Dette gjorde de ved å sende direkte sendinger på deres egen webside av dette, og direkte blogging ut i fra det deres rapportere og korrespondenter sier. Og ikke minst var det en rekke henvisninger til befolkningen i Kairo gjennom Twitter og Youtube. I en av sine nyhetsinnslag avslører de hvem som stod bak sperringen av Internett i Egypt.

Dersom du er interessert i hva som har skjedd i Egypt og hva som skjer nå, kan dette ses gjennom direkte blogg innlegg fra AlJazeera som fortsatt pågår. Den har høy form for lenke deling og referering.

Tags: demokrati, Digital Kultur, UKE 5 Leksjon 2 - 2011, virtuell felleskap, virtuell verden

Hva er nye medier?

Hva er nye medier?
Hvem er det nytt for,
og på hvilken måte er det nytt?

Det finnes ulike teorier på disse spørsmålene rundt nye medier. Generelt sett kan vi tenke oss at nye medier referer til ny teknologi. Som kjent, blir lister over ny teknologi fort gamle og utdaterte. Dette gjelder først og fremst når vi referer til en ny modell av noe som i bunn og grunn er gammelt og etablert. Dersom vi studerer medienes utvikling i det lange løpet er det kanskje lettere å forså hva “nye medier” er. For eksempel Francis Bacon påpekte tre forhold som hadde vært grunnleggende forutsetninger for den tiden han levde i: trykkekunsten (litteratur), kruttet (krig) og magneten (navigasjon).

For oss i dag er det heller interessant å se nærmere på Terry Flews tre C’er som springer ut fra den fjerde C’en “convergence”:
- Computing and information technology
- Communications networks
- Content (digitised media and information)

Disse tre momentene minner meg om de tre fasene som er nevnt i boka Digitale medier (Liestøl og Rasmussen 2010), og filosofering rundt dem. I innledningen skilles tre faser i bruken av digitale medier. Det første går ut på informasjonssystemene som ble tatt i bruk fra begynnelsen av 1960-tallet. Andre fasen tok til på 1980-tallet med bruk av personlige datamaskiner på arbeidsplassene. Med innføring av tekstbehandlere og regne ble brukerne produsenter av informasjon, og i forskning arbeidet man blant annet med relasjonen mellom bruker og maskin (HCI = Human Computer Interaction). Man kan dermed si at to første faser faller innenfor Flews første C “Computing and information technology”.

Tredje fase startet på midten av 1990-tallet med bred utnyttelse av Internett, også i private hjem. Mens netter tidligere i best fall var en støttefunksjon for datamaskinen som selvstendig masking, ble det gradvis omvendt. Datamaskinen er i dag i første rekke terminal for Internett. Med sammensmeltningen av datamaskin og nett er ikke beregninger og informasjonsoppgaver bare for datateknologien, men også kommunikasjon. Dette kan være kjent som Flews andre C “Communication networks”

En slik vekst går sammen med to andre sentrale tendenser som har styrket seg gradvis, altså globalisering og privatisering. Globalisering er det samfunnet som netter integrerer og blir stadig mer internasjonalt. Privatisering, der tidligere offentlige tjenester settes ut til private interesser, og offentlige reguleringer gjøres mer generelle. Dette kan kanskje stiftes med Flews tredje C “Content – digitised media and information”. Som vi vet at tilgjengelighet av Internett og utvikling av teknologi har gjort det slik at flere og flere kan komme raskere inn på Internett, og informasjonens deling har aldri vært så rask som i dag.  Flews fjerde C “Convergence” går nemlig ut på sammensmeltingen av de løsrevne mediene i ett. Iphone er kanskje et genial eksempel på dette, og også de datamaskinene som blir mindre og mindre.

Nye medier, forstått i det lange løpet, er kanskje både teknologien som har ført til digitalisering av det meste og sammensmeltingen av det gamle til en plattform. Dermed har også tilnærmingsmåter  til nye medier endret seg. I følge Flew må man ta hensyn til tre elementer:
- Gjenstandene som utvider vår mulighet for kommunikasjon.
- Kommunikasjonsaktivitetene og praksisen vi deltari for å utvikle og bruke disse gjenstandene.
- De sosiale aktivitetene og organisasjonene som tar form rundt disse gjenstandene og praksisene.

En slik tilnærming bryter med hvordan mediene tradisjonelt har blitt studert, med skille mellom medieproduksjon, tekster/budskap og publikum.

Er det noen tvil om hvor digitalisert verden stadig blir, er det verdt å se denne informative videoen om utviklingen av medielandskapet basert på fakta og statistikk. Denne overrasket også meg som trodde jeg visste godt nok gjennom lesning om nye medier, digitalisering, konvergens og Flew sin teori.

Tags: Digital Kultur, Digitale medier, Flew, Konvergens, Nye medier, UKE 5 Leksjon 1 2011